Annerledes

Jeg sier ofte at jeg lurer på hvordan verden ville ha sett ut dersom alle var seg selv. Hvordan ville vi ha oppført oss og hvordan ville vi ha sett ut, hvis vi alle var fri fra bekymringene om hva andre tenker om oss og hva som må til for å være god nok. Jeg kjenner jeg er lei av å være fanget blant blikk, kommentarer, artikler, oppfordringer osv... men jeg er ikke lei av selve greiene. Jeg er lei av at jeg i det hele tatt gidder å bry meg. At samfunnet gidder å bry seg. For hvem skal vi gjøre oss til for? De som misliker oss fortjener ikke at vi endrer oss til noe annet enn det de hakket ned på oss for. De har ikke gjort noe for å fortjene vår tid og oppmerksomhet. De som fortjener det, er de som respekterer oss for den vi er og som ser mennesket bak det hele. De som ikke alltid forstår, men prøver. Som ikke alltid er enige, men holder fred. Som ser ting fra andres perspektiv og forstår at vi alle er ulike og ikke kan kommanderes av hverandre. Og ikke minst, de som tar oss med inn i sitt liv og deler sin verden med oss, uansett hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Hjertet sørger når vi ikke er den vi er. Sjelen vår har en oppskrift. Det er den vi kan skape et liv ut i fra. Og vi vil ikke mestre å skape noe ut i fra en oppskrift som ikke eksisterer. Ut i fra ingenting. Å være den du er er det som er det mest naturlige for sjelen din. Det er det du kler.

Det er hardt å være noe som er annerledes og som folk ikke forstår, noe som ikke blir fremhevet som "det riktige".  Men enda hardere er det å prøve å være noe som man vet at man verken er eller har skapt. Som å være kjent for å være søsken med en kjendis. Da er det ikke deg det handler om. Du er bare med på det, men du skapte det ikke selv. Du er med på det fordi omstendighetene sier det. Men hva om du bryter ut av det og skaper din egen karriere? Skaper ditt eget? Da vil du se at det åpner seg nye muligheter, at den riktige fansen/vennene kommer strømmende og at hjertet ditt gleder seg. For å leve må du ta sjanser hele tiden, helt til du kjenner at du er på det stadiet hvor du er lykkelig.

Hvem er du innerst inne? Hva gjør deg glad? Det ville vært så mye lettere om vi spredte litt mer kjærlighet. Om vi ikke dømte hverandre ut i fra små detaljer i et langt og stort liv. Små detaljer betyr ingenting når du hører den lange historien som ledet frem til dem. Hvem ville for eksempel mobbe noen for å være overvektig dersom de skjønte hvilket slitsomt liv personen har hatt og derfor brukt mat som trøst? Eller at noen går lettere opp i vekt enn andre? Og at personen gråter seg i søvn hver natt for sitt eget selvbilde og frykten for å gå ute blant folk neste dag? Fordommer skyldes uvitenhet, og vi bør ikke la oss påvirke av folk som ikke kjenner oss. Det er som om vi skulle bli mistenkt for noe av politiet og si at vi var skyldige uten at vi er det.

Vi burde lære oss å gjøre det vi vil uten at det skader andre. Og så la folk bruke tiden sin på å irritere seg over oss hvis det er det de ønsker. Og ikke minst; de største haterene finnes oppi hodene våre. Det er de vi først må ta knekken på - slippe oss fri fra de falske reglene vi selv har laget. Det er lite man må, mye man kan(hvis man tør).
 


"Beauty is simply reality seen with the eyes of love". - Evelyn Underhill

Når du opplever at noen er seg selv oppstår en magi du ikke visste at fantes. Virkeligheten viser seg. Ikke det falske bildet vi har skapt sammen. For vi vil ikke skille oss ut - tør ikke å motta kritikk. Vi gjemmer oss bak "det vanlige gode" fordi ingen da kan fortelle oss at det er feil. Men du er ikke trygg. For du er ikke deg. Og en dag vil du falle sammen. Skjønne at dette ikke er din greie. At kreftene til å late som, ikke lenger strekker til. Du må være deg. Fri og lykkelig.

I det siste har jeg blitt lei av alt som er perfekt. Så fryktelig lei at jeg ikke lenger ser at det er vakkert. For jeg ser ingen innlevelse i det. Ingen glød. Det er så kjedelig, så likt - alt sammen. Hvor få er det egentlig som vil leve det livet de har i forhold til de som bare føler de må?

Jeg søker det som er annerledes - det som er i stand til å gjøre endringer i verden, som tør å si at nok er nok og at det finnes mer utenfor de trygge gjemmestedene våre.

Nok en gang måtte jeg bare få utløp for tankene mine som klumper seg sammen oppi hodet mitt. Men jeg håper du forsto hva jeg ville frem til.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I går var jeg og søskenbarnet mitt på shopping nærmest hele dagen. Hun fant en masse, men jeg fant veldig lite som vanlig. Kresen som jeg er når det kommer til klær, føler jeg nesten at jeg aldri får nok tid til å shoppe. Uansett, jeg hadde en utrolig fin dag sammen med søskenbarnet mitt. På kvelden så vi dokumentaren om Amy Winehouse på kino. Jeg anbefaler den på det sterkeste! Den viser en helt annen side av Amy enn den så mange har hørt om i media. Og at kjendiser er mennesker de også som ikke nødvendigvis blir lykkelige av penger og berømmelse.

 

- Ingvild

  • Dato:15.08.2015
  • Klokken:14:27
  • Kategori:
  • Blogg
  • Kommentarer: 2

2 kommentarer

laylow x 👀

Dato: 15.08.2015 Klokken: 14:29

Flott skrevet ♡ god helg!

Ingrid

Dato: 15.08.2015 Klokken: 16:56

Heilt utrolig koss flink du e te å skriva!

Du inspirere virkelig. Og du får fram et budskap kvett enkelt menneske burde få inn, helst med teskje.

:-)

Skriv en ny kommentar



INGVILD
En tankeblogg. Jeg interesserer meg for trening, natur, skriving, musikk og kunst.


Design


» Designet er laget av: Heidi

hits