Under samme himmel

Noen ganger når jeg selv har det godt begynner jeg å tenke på de som sitter igjen i den mørke verdenen den dag i dag og kjemper med valget om å bevare livet eller velge det bort. For med så mange mennesker i dette landet, og så mange mennesker i verden, sier det seg selv at det finnes mange ulike liv. Noen ganger møter du blikk du aldri forstår. Blikk uten ende, blikk som forteller alt og ingenting. Kanskje er det bare en tilfeldighet. Kanskje er det et rop om hjelp.

Under samme himmel som deg kan en jente eller en gutt sitte skamslått og redd, en kan drømme om et helt annet liv enn det en har, en kan forsøke å ta livet sitt, en kan grue seg til å gå på skolen, en kan flykte over havet i en båt... Så mange historier. De er forskjellige, men de har alle noe til felles. De handler alle om å kjempe seg gjennom livet eller å lete etter lykken. Vi skal alle se på den samme månen om kvelden, sove under samme stjerner og løpe gjennom regnet som faller fra himmelen.

Den unike historien hver av oss bærer er en langt større kamp enn noen er i stand til å dømme.. For ingen kan se eller føle hvordan situasjonen er bedre enn den som opplever situasjonen. Vi ser bare gjennom en kropp; den kroppen vi selv har. Det er så trist når folk tror at det er noe galt med andre fordi det kun deres egen side de kjenner. Eller når folk ikke vil ta i mot andre fordi de selv har det fint uten dem.

 

 

Verden er ikke perfekt og vil andre bli det. Vi gjemmer oss alle sammen. Vi har alle mer eller mindre vi sliter med. Alle kjenner smerte ... Det vil vi alltid ha til felles. Og som jeg har lest i et sitat: den eneste måten verden er rettferdig på er at den er urettferdig for alle.

Du kan kjenne det gjøre vondt i hjertet, men prøve å ignorere det. Du kan felle en tåre og tørke den bort. Men du kan ikke tørke bort eller ignorere virkeligheten. Den er den samme uansett hvordan du vrir og vender på det. Vi bare huske det - at andres virkelighet er ikke lettere en ens egen. Og blir vi flinkere til å se hverandre og bry oss, kan enhver kanskje føle at de har en plass i denne verden. Det blir jo ikke plass før vi lager plass.

- Ingvild

  • Dato:24.10.2015
  • Klokken:16:40
  • Kategori:
  • Tanker
  • Kommentarer: 2

2 kommentarer

Hang

Dato: 24.10.2015 Klokken: 16:51

Dette var utrolig fint skrevet<3 Som du sier er og vil nok verden alltid være urettferdig dessverre :(

Ingrid

Dato: 24.10.2015 Klokken: 19:01

Urrolig bra skrevet.. Du har heilt rett i det du skrive, og konklusjonen e jo egentlig bare å holda ut, og gjør det besta ut av ting, selv om det ofte e vanskeligere sagt enn gjort.

Skriv en ny kommentar



INGVILD
En tankeblogg. Jeg interesserer meg for trening, natur, skriving, musikk og kunst.


Design


» Designet er laget av: Heidi

hits