Vi er alle lykkejegere

For litt siden s jeg en link med et bilde av en hund. Innlegget hadde blitt delt flere ganger p Facebook. I overskriften sto den kjente nyheten du kanskje selv har lest: Tenringene stjal valpen, foret den med narko og satte fyr p den. Det var blikket til denne valpen p bildet som grep meg frst. Den kikket p kamera med halvpne svake yne som hadde rde merker nedenfor seg. Det jeg s var noen som var fortvilet, noen som ikke forsto, noen som hadde det vondt langt inni seg. P det ene beinet til valpen manglet pels, og den hadde en liten bandasje p en del av det. Jeg tenkte: Hva i all verden er det noen mennesker kan finne p gjre? Ekle flelser trakk innover meg. Jeg s for meg situasjonen. Det at noe uskyldig blir dratt inn i noe grusomt, det at et lite dyr som ikke kan snakke for seg blir pint p den mten. Noe uskyldig som bare nsket fred, ro og ingen fare. Jeg orket ikke pne artikkelen. Jeg vendte ansiktet bort og trykket av mobilen. Lenge etterp kjente jeg fremdeles p vemmelsen. Og dette fikk meg til tenke. Jeg har tidligere kommet over flere bilder der IS har kappet av hoder, bombet landsbyer og skremt barn og voksne med frykt og trer i yene. Det er grusomt og jeg fr alltid s mange vonde tanker og flelser etterp. Jeg klarer liksom ikke bli meg selv med en gang og blir sittende med en ubehagelig rar stemning rundt meg.

Og det er da jeg tenker; hvis jeg kjenner p vonde flelser og tanker som sitter lenge igjen i meg, bare etter at jeg har lest en artikkel eller sett et bilde, hvordan m ikke da disse flyktningene som dag for dag lever med slike hendelser rett utenfor drene sine, fle det? Jeg kan forst hvordan uhyggelige flelser kan utvikle seg til traumer, mareritt og frykt nr de blir gjentatt dag for dag. Nr du ikke bare leser om det, men du hrer skrikene, de som trygler om f leve, skuddene og bombene. Du ser dde mennesker overalt hvor du gr. delagte bygninger. En rtten lukt av dd, og en av ferskt blod.

For dem er det ikke bare en artikkel snu seg bort i fra for f slutt p synene og flelsene. De m snu seg bort i fra hjemlandet sitt. Rmme fra frykten og grusomheten. Dette gjr de p en svrt risikabel mte. De tar bt over havet. Storm og uvr kan dukke opp nr som helst. Det blir bekmrkt. Noen rmmer over fjell. Noen voksne kutter seg for at de uttrstede barna deres skal f drikke blodet deres. Noen gjemmer seg i lastebiler, der noen dr p grunn av oksygenmangel. De heldige overlevende kommer frem. De tror at de har klart det. Men s str noen i disse rike land og sier at de m snu og dra tilbake. G tilbake til elendigheten de skulle nske ikke eksisterte - vente p bli grepet av krigen sine klr.

S jeg spr. Hvem vender seg egentlig ikke bort fra ubehag? Hvem orker egentlig innta virkeligheten som den er og bare la den skje? Jeg forstr ikke. Den flelsen vi selv kjenner av ubehag nr noe flt skjer, m vi da vel ogs kunne knytte til andre mennesker? Det virker som det er s lett si nei - s lett stenge folk ute og ignorere. Det er s lett for alle vi som ikke har opplevd mtte fare til sjs en kald kveldsnatt i en utrygg bt fordi en gruppe mennesker er nr byen vr med planer om ta tingene vre, delegge hjemmet vrt og drepe oss.

refugee, syrian, and children-bilderefugee, syrian, and children-bilde

Jeg har blitt rrt av lese om den 14 r gamle gutten Yaman som kom til Norge og lrte seg snakke norsk etter 20 dager. Nr han blir eldre vil han bli lege. Kamil kjemper for bli i landet etter ha bodd her i nesten 5 r og alltid vrt trofast mot jobben sin. Nemat Ismat kom alene fra krig i Afghanistan og var glad da det norske politiet ikke slo ham. Det er s utrolig mange historier...

S hvor ligger vr rett til kaste dem p dr, fortelle dem at de ikke hrer til her nr de har kjempet mer enn vi noen gang har gjort for f et s fredelig liv som mange av oss har? Ingen av oss valgte bli rike eller flyktninger da vi ble fdt. Noen var bare heldige. Jeg vil ikke si at rike fortjener livet sitt bedre enn andre. Flyktninger ser ikke bare og hrer ikke bare om grusomhetene - de lever i den. Hver dag m de frykte. Alt de nsker seg er fred. Lykkejegere, sier noen. Ok, kanskje er de lykkejegere, men det er vi alle. Enhver sker etter noe som er bedre hvis en ikke trives i sin livssituasjon. Og disse menneskene trives s lite at de ofrer livene sine. De m kjempe seg til det livet de vil ha; kjempe seg til det allmenne behovet for trygghet, ro og kjrlighet.

Selvsagt vet jeg at vi m sette grenser og at vi ikke har plass til alle. Men vi kan da ikke bare se dem d? Bare stenge dem ute akkurat slik vi vanligvis gjr i den boblen vi lever i, s fr de bare g tilbake til stedet de kom fra og begrave seg i elendigheten... Noen maser og roper om hjelp, mat og penger. Men det ville vi ogs gjort om vi var desperate. Om vi kjente at n er det nok.

child, syria, and war-bilde

Jeg tenker at hvis vi ikke skaper kjrlighet og tar i mot folk, beholder vi den frykten og elendigheten som IS har skapt. Et samfunn der hat og fordommer str sentralt. Norske borgere som er negative til ta i mot stakkarslige mennesker p flukt skremmer meg mer enn flyktninger. Hvem har egentlig mest medflelse av personen som bar sitt skadede familiemedlem p en lang reise til et nytt land p jakt etter trygghet, fremfor en som sitter i det trygge varme hjemmet sitt og klager p at disse menneskene kan delegge for oss og forstyrre oss i bobla vr? De som ser p at mobbere mobber, gjr ogs slik.

Det er ingen tvil om at det er folk som har minst frihet og lever i mest elendighet som har de strste hpene og nskene om frihet, fred og et bedre liv. Da er det heller inge grunn til tro de vil delegge freden vi har nr det er den de s lenge har lett etter. VG skrev nylig at asylskere er en ressurs for samfunnet, i og med at eldreblgen vil sl til om en generasjon.

Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg mener vi alle jo egentlig er like - oss rike og flyktningene. Det er ingen av oss som nsker hat. Vi vil jo bare ha fred. Og det synes jeg vi kan st for sammen.

- Ingvild

http://www.vg.no/nyheter/meninger/flyktningkrisen-i-europa/asylsoekerne-er-en-ressurs/a/23568198/

http://www.nrk.no/ostfold/kamil-har-atte-dager-igjen-i-norge-1.12658732

http://www.tv2.no/a/7547430

Bilder: weheartit.com

  • Dato:26.11.2015
  • Klokken:21:57
  • Kategori:
  • Tanker
  • Kommentarer: 4

4 kommentarer

Ingrid

Dato: 27.11.2015 Klokken: 01:30

Wow.. utrolig bra skrevet. Har veldig lyst dela p facebook, men det e det du som m si ja te. St p, du skrive vanvittig bra!

Ingvild

Dato: 27.11.2015 Klokken: 11:50

Tusen takk Ingrid. Det betyr s mye<3

Beauty by Hermine

Dato: 10.12.2015 Klokken: 20:49

s utrolig bra skrevet, og veldig enig med deg!

Ingvild

Dato: 11.12.2015 Klokken: 18:16

Beauty by Hermine: S kjekt hre:) Takk!<3

Skriv en ny kommentar



INGVILD
En tankeblogg. Jeg interesserer meg for trening, natur, skriving, musikk og kunst.


Design


Designet er laget av: Heidi

hits