Det er kaldt ute. Nakne trær står tause og strekker armene sine mot himmelen. Frosten ligger som et hvitt sår over marker av gult gress. Du kjenner vinden trekke inn gjennom klærne dine mens du spenner musklene. Tårene renner og du må blunke flere ganger. Så blir alt klarnet - du ser frostrøyken forsvinne ut i det fryste landskapet. Med ett er det som om de stikkene du kjenner i huden, blir en påminning om at du er i live - at du er her akkurat nå.

Vi sier gjerne at vi gleder oss til sommer når det er vinter. Men jeg tror ikke det egentlig er sant. Vi gleder oss til det vi tror vil bli bedre. Fordi vi tror at dersom vi får noe annerledes enn det vi har, så er det et håp om at det er lykke. Og så når sommeren kommer og har vart en stund, begynner vi å tenke tilbake på de mørke kveldene med fyr i ovnen, frosten som glitrer, snøen som gjør alt så stille og det å gå ut med skjerf og vinterjakke og votter. Man håper alltid at ting vil bli bedre om omgivelsene endrer seg, og så glemmer vi å se hva som faktisk er bra med det som er her nå. Det er så mye lettere å drømme enn å leve.

                                                                  
                                                                     
                                                                       
                                                                     

- Ingvild

Les mer i arkivet » Mai 2016 » April 2016 » Februar 2016


INGVILD
En tankeblogg. Jeg interesserer meg for trening, natur, skriving, musikk og kunst.


Design

» Designet er laget av: Heidi


hits